25. oktober publiserte aftenposten en kronikk med tittelen ''Den profesjonelle elev''. Den omhandlet blant annet læring mellom lærer og elev, det at eleven er en passiv tilskuer i timen og at læring er en ferdighet man må lære seg for det blir noe som kreves av vedkommende senere i arbeidslivet.
Det er ingen absolutt sammenheng mellom lærerens undervisning og elevens læring. Flere politikere argumenterer for at lærerne må bli mer profesjonelle, men hva med den profesjonelle elev? Elevene må bli så profesjonelle som mulig. Det å lære er en ferdighet.
Det jeg finner mest interessant i teksten er budskapet: å lære er en ferdighet. Det kan ikke kreves at lærerne skal lære elevene, dersom elevene er passiv i timen. Det er elevene som må lære seg å lære. Dersom ikke elevene har lært seg å lære, blir det umulig for lærerne å gi elevene kunnskap som de kan gjøre til sitt. Det å lære seg å lære er ikke bare noe man får bruk for på skolen. Senere i livet når elevene skal ut i arbeidslivet er det noe man må kunne. Måten å lære har forandret seg drastisk de siste 50-60 årene. Før i tiden hadde man ikke internett og dersom man skulle lære seg noe, måtte man ut på biblioteket og skrive på skrivemaskin eller for hånd. Tidene har forandret seg veldig. Man kan tenke seg hvordan verden kommer til å forandre seg i fremtiden. Det er utrolig hvor fort verden har forandret seg den siste tiden og da hvor mye den kan forandre seg i fremtiden. Alle de nye yrkene som vil oppstå. Uansett hvilken utdanning man velger er det å lære seg å lære den viktigste kunnskapen man kan ha.
Teksten ''Den profesjonelle elev'' fant jeg veldig interessant og fikk meg til å gruble litt. Hva kan vi elever gjøre for at undervisningen skal bli mer interessant og lærerik? Lære oss å lære, rett og slett. Dersom dette interesserte deg finner du teksten her: http://www.aftenposten.no/meninger/Hvor-er-den-profesjonelle-elev-7027617.html
Hilsen meg, Ine Sofie!
